Den 12. januar 2026 presenterte Borbála Lőrincz og Zsófia Tomka fra TÁRKI Social Research Institute resultater fra STRIDEs fokus på identifisering av effektive politiske initiativer og intervensjoner som en del av den nettbaserte forelesningsserien « Hva er det neste? Nye perspektiver på (tidlig) barndomsutdanning og omsorg» , med fokus på å gi nye perspektiver på tidlig barndomsutdanning og omsorg (ECEC).
Diskursen rundt (tidlig) barndomsutdanning og -omsorg varierer betydelig på tvers av ulike land, påvirket av ulike historiske utviklinger, organisasjonsstrukturer og sosiale og utdanningspolitiske rammeverk. Likevel kan det identifiseres fellestrekk i vitenskapelige diskusjoner.
I denne sammenhengen inviterer den internasjonale forelesningsserien forskere til å presentere og diskutere moderne forskningsmetoder knyttet til (tidlig) barndomsutdanning og -omsorg. Målet er å gi nye perspektiver og styrke pågående debatter innen barndomsstudier.
Forelesningsserien er organisert av et team av forskere som representerer Universitetet i Hildesheim , Universitetet i Bielefeld og Instituttet for teori og empirisme i sosiale spørsmål (ITES).
Nettforelesningsserien undersøker også de økende nasjonale og autoritære trendene innen førskoleopplæring og barnehage (ECEC). Borbála Lőrincz og Zsófia Tomka presenterte sin pågående artikkel, som tar sikte på å svare på forskningsspørsmålet: «Hvilke betingelser og tilretteleggende faktorer tillot innføringen av en utjevningspolitikk i et illiberalt system?». Artikkelen er basert på en analyse av tidligere litteratur om europeisk førskolepolitikk og den ungarske nasjonale konteksten, samt data samlet inn som en del av STRIDE-prosjektet: en omfattende medieanalyse av mer enn 150 nettavisartikler og 8 ekspertintervjuer gjennomført med beslutningstakere og barnehagelærere. Forfatterne argumenterer for at til tross for sine tilsynelatende avvik, bidro både EU og den ungarske nasjonale politiske konteksten til gjennomførbarheten av den utjevningspolitikken med obligatorisk barnehage fra treårsalderen. Videre, på grunn av den generelle aksepten blant både publikum og fagfolk og relativt lave politiske kostnader, kan obligatorisk barnehage «krysse av i boksen» for utjevningspolitikkkrav på den internasjonale (dvs. EU-) arenaen, samtidig som man unngår dyptgående strukturreformer på høyere utdanningsnivåer.
Presentasjonen ble etterfulgt av en livlig diskusjon. Publikum stilte spørsmål angående de ideologiske aspektene ved førskolebarnehage i Ungarn, de pedagogiske tilnærmingene og strukturelle egenskapene til barnehager, samt noen metodologiske betraktninger knyttet til forskningen, inkludert utvalg og respondentenes fortellinger.
