Utdanning er en av de mest innflytelsesrike institusjonene for kunnskapsoverføring. Utover utviklingen av kognitive ferdigheter fungerer imidlertid skolen også som mekanismer for å reprodusere sosiale verdier, normer og oppfatninger.
1960- og 1970-tallet markerte fremveksten av kvinnebevegelsen, noe som førte til økt oppmerksomhet rundt utdanningens rolle i utformingen av kjønnsidentiteter. Fremveksten av feministisk teori i denne perioden fremhevet viktigheten av å undersøke undervisningsmateriell, spesielt ettersom kvinners sosiale rolle begynte å endre seg betydelig. Internasjonal forskning på kjønnsstereotypier i skolebøker begynte å få fart etter 1970. Mange av disse studiene avdekket svært stereotype fremstillinger av kjønnsroller – for eksempel ble kvinner ofte fremstilt som husmødre, mens menn fremsto som familiebeskyttere. Forskning utført i land som USA, Australia, Skottland, Tyskland og Pakistan gjennom 1970- til 1990-tallet ga lignende funn.
I Hellas begynte relevante studier å dukke opp på slutten av 1970-tallet, og disse gjenspeilte i stor grad konklusjonene fra internasjonal forskning. Enda nyere studier utført etter 2000 har fortsatt å identifisere kjønnsubalanser, som den minimale tilstedeværelsen av kvinnelige figurer i historiebøker og den ujevne representasjonen av kjønn i fag som matematikk og fysikk. Andre samtidige analyser har vist at mannlige karakterer fortsatt er flere og dominerende, mens kvinnelige karakterer ofte fremstilles som passive eller engasjerte i tradisjonelle roller.
Likevel er moderne lærebøker ikke uten fremskritt. Sammenlignet med tidligere utgaver har det vært bemerkelsesverdige forbedringer, med innsats rettet mot å presentere mer balanserte og moderne kjønnsrepresentasjoner. Likevel understreker forskere at lærebøkers fremstillinger kan påvirke elevenes oppfatning av kjønnsroller og deres fremtidige ambisjoner betydelig. Spesielt mannlige elever kan få sterkere oppmuntring mot spesifikke karriere- og sosiale veier.
Avslutningsvis er det viktig å kritisk undersøke i hvilken grad skolebøker kan videreføre kjønnsstereotypier og ulikheter. Burde ikke utdanningssystemer strebe etter å fremme like muligheter og inkluderende representasjoner for alle elever, uavhengig av kjønn?
