Forrige uke arrangerte Jagiellonian University i Krakow, Polen, et samskapingsverksted med fokus på å presentere forskningsfunn for beslutningstakere. Verkstedet samlet forskere, interessenter innen utdanning og opplæring og beslutningstakere for å samle tilbakemeldinger og samarbeide om å utforme en ny digital verktøykasse for å støtte beslutningstakere i å håndtere ulikheter i utdanning i hele Europa. STRIDE-verktøykassen vil være en ressurs dedikert til å oversette komplekse forskningsfunn til handlingsrettet innsikt for beslutningstakere i Europa og ved europeiske institusjoner. Deltakerne inkluderte forskere, representanter fra organisasjoner som jobber med formell, ikke-formell og uformell læring, og som gir råd om offentlig utdanningspolitikk, samt representanter for elever med funksjonsnedsettelser, foreldre og skoleledere.

Brobygging av forskning og politikk

Hovedmålet med STRIDE-verktøykassen er å gi en oversettelse av forskningsfunn til handlingsrettet innsikt og et utvalg av teknikker for å vurdere ulikheter i utdanning, opplæring og læringsresultater over tid. Utvikling av en omfattende verktøykasse for beslutningstakere vil legge til rette for effektivt samarbeid med forskere, og sikre at forskningsfunn kommuniseres tydelig og skreddersys for å møte beslutningstakernes spesifikke behov og prioriteringer. Ved å demonstrere kraften i longitudinelle data , tar prosjektet sikte på å øke kunnskapen om hva som former utdanningsresultater og hvordan man best kan støtte alle elever, og til slutt redusere ulikheter på kort, mellomlang og lang sikt.

Workshopen var strukturert i to tematiske runder. Den første fokuserte på å presentere prototypen for STRIDE-verktøykassen og «Policy Cycle» som et organiserende rammeverk, mens den andre introduserte det interaktive STRIDE-kartet som viser viktige faktorer som former ulikheter.

Refleksjoner over policysyklusen

Et sentralt tema i diskusjonen var den praktiske anvendelsen av policysyklusmodellen – som omfatter dagsordensetting, formulering, implementering og evaluering. Selv om modellen ble anerkjent som en logisk måte å beskrive politikkutforming på, kom deltakerne med flere viktige innsikter :

• Kontekst av politisk reforms: Det er viktig å inkludere i verktøyet den bredere politiske konteksten for bestemte reformer, f.eks. utdanningslovgivning, strategiske politiske rammeverk, andre strategiske dokumenter på landsnivå eller EU-lovgivning som skaper et miljø for innføring av en bestemt reform.
• Evalueringsgap: En tilbakevendende observasjon var at evalueringsfasen er ofte den mest neglisjerte i visse nasjonale sammenhenger. Deltakerne bemerket at reformer ofte implementeres uten tilstrekkelig oppfølging, noe som noen ganger fører til at løsninger som allerede har blitt prøvd «gjenoppdages».
• Ovenfra-og-ned kontra grasrotperspektiver: Diskusjonen fremhevet at selv om høytstående tjenestemenn kan være kjent med hele syklusen, er de som er i frontlinjen, som skoleledere og lærere, ofte utelukkende konsentrert om implementeringsfasen. Dette understreker viktigheten av å konsultere og involvere alle viktige interessenter, inkludert praktikere, lærere, forskere, elever, foreldre, familier og sivilsamfunnsorganisasjoner, i utformingen og evalueringen av utdannings- og opplæringsreformer.
• Konsultasjon kontra sambygging: Noen tilbakemeldinger indikerte at konsultasjoner, når de gjennomføres, noen ganger kan virke som en «fasade», der praktikere og forskere først blir bedt om å delta etter at viktige beslutninger allerede er tatt. Konsultasjonene må pågå gjennom hele den politiske syklusen. Det er også behov for å etablere strukturer for konsultasjoner, spesielt for grupper som ikke har tydelig representasjon, som foreldre.

Kommunikasjon: Det er avgjørende hvordan reformene kommuniseres, hvordan de introduseres og diskuteres med ulike grupper for å skape/styrke eierskap til endringene. Det må vises bevis som argumenterer for bestemte reformer, men kommunikasjonen må også fortsette gjennom policysyklusen for å vise reformresultatene.

Data som et verktøy for transformasjon

I den andre delen av workshopen introduserte Maria Symeonaki, direktør for Social Statistics and Data Analysis Laboratory ( STADA Lab ), det interaktive STRIDE-kartet , som fremhever viktige faktorer som bidrar til ulikheter i utdanning. Kartet har som mål å visualisere ulikheter i utdanning og deres utvikling over tid, informere politikk ved å gi data om virkningen av utdanningsreformer, og engasjere interessenter ved å tilby en delt plattform for å utforske data og trender på tvers av ulike dimensjoner av ulikhet. Samlet sett har kartet som mål å gi interessenter mulighet til å utføre detaljerte konsekvensanalyser av politiske tiltak, identifisere effektive praksiser og bidra til å utvikle robuste utdanningsreformer i tråd med målene for bærekraftig utvikling.

Tilbakemeldinger fra deltakerne indikerte at selv om verktøyet er sofistikert, har det et betydelig potensial for «kunnskapsmeglere» som trenger å informere interessenter, inkludert politikere og beslutningstakere, om viktigheten av spesifikke tiltak. Generell tilbakemelding på kartet og verktøykassen inkluderte:

• SammenligningsverdiEvnen til å sammenligne indikatorer på tvers av ulike land ble ansett som en stor styrke, som hjalp brukerne med å forstå sine egne nasjonale utfordringer i en bredere europeisk kontekst.
• BrukertilgjengelighetFor å gjøre verktøyet mer brukervennlig for ikke-forskere, inkluderte forslag å legge til korte videoopplæringer og en Ofte stilte spørsmål (FAQ)-seksjon direkte knyttet til ulike stadier i politikksyklusen.
• LangtidsvisjonDeltakerne var enige om at kartet er et svært nyttig verktøy, og det ble reist spørsmål om hvordan det vil bli oppdatert ved prosjektets slutt. De understreket behovet for å flytte fokuset fra kortsiktige til langsiktige visjoner som er informert av løpende longitudinelle data, noe som kan fremme meningsfulle forbedringer i likestilling og inkludering i utdanning.
• Forståelse av ulikheterGruppen pekte på den bredere forståelsen av skole- eller utdanningssuksess i sammenheng med ulikheter, der ulike indikatorer knyttet til velvære, trygghet, tilhørighet og voldsforebygging kan brukes til å utvide analyseomfanget og overvåke erfaringene til ulike grupper i utdanningen.

Det dynamiske og aktive verkstedet som ble holdt i Krakow understreket viktigheten av samskaping i utviklingen av verktøy som ikke bare er vitenskapelig grundige, men også praktisk nyttige for interessenter innen utdanning og opplæring og beslutningstakere. Ved å integrere denne tilbakemeldingen fortsetter STRIDE-prosjektet å forbedre verktøykassen sin, og sikrer at det forblir en viktig ressurs for de som jobber med å skape mer inkluderende og rettferdige utdanningssystemer over hele Europa.

Vi takker alle deltakerne for deres verdifulle kommentarer og forslag til forbedringer.